I gruppen emigranter som dro fra Åmli i 1846 var også tjuefire år gamle Aslak Nelson Smeland fra Smeland-gården i den øvre enden av Gjøvdal, vest for Åmli og nord for Tovdal. Aslak var nest eldste sønn.[1] Selv om han ikke hadde fått større skolegang, var han en kløpper i regning og skriving. Før han […]
Aslak Nelson fra Gjøvdal i Åmli prestegjeld Read more...
Cleng Peerson fikk kolera sommeren 1849, men overlevde. Han forlot den svenske sekten i Bishop Hill og søkte rekonvalesens blant venner i Fox River i La Salle county. Høsten 1849 bestemte han seg for å reise til Texas i håp om å kunne finne et godt sted for en ny norsk koloni der. Peerson visste
Cleng var første gang i Texas i 1849/1850 Read more...
Salve Knudson ble født på den avsidesliggende gården Kasim i Øvre Ramse i Tovdal, Åmli prestegjeld, i september 1803. Gården hadde vært i familiens eie i generasjoner. I 1826 overførte faren gården til Salve. Fire år senere, i april 1830, giftet han seg med 22 år gamle Asborg Kittelsdatter. Hun var født i 1808 og
Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld Read more...
Den 16. mai 1850 kastet briggen «Favoriten» loss fra Stavanger. Blant de 191 emigrantene om bord var familien til Knud Knudsen fra Karmøy. Knud Knudsen var født i 1802, sønn av en husmann på Stangaland på Karmøy. Størstedelen av inntekten tjente han som smed.[1] I juni 1830 giftet han seg med 20 år gamle Anna
Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850 Read more...
For de norske immigrantene i Bosque County var angsten for indianerangrep atskillig mer reell enn slavespørsmålet. De likte slett ikke slaveriet, men ingen blant dem eide slaver og ingen av dem hadde penger til å kjøpe slaver for, selv om de kunne ha ønsket det. Folk som Wærenskjolds i øst-Texas eide slaver, men selvforsyningsbøndene i
Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet Read more...
De norske immigrantene i øst-Texas, men også i Bosque County lenger vest, var seg i høyeste grad bevisst at de hadde bosatt seg i en slavestat. De hadde et uavklart forhold til slaveriet. Temaet ble sjelden eller aldri kommentert i brev hjem til Norge. Immigrantbrevene konsentrerte seg om de nære ting – hvordan det gikk
Om slaveriet i Texas Read more...
De norske immigrantene som kom til Bosque i mars og april 1854 gledet seg over landskapet. Våren var i full blomst, og mange steder var markene omtrent helt dekket av bluebonnets, en liten blå og hvit lupin, ispedd indiansk paintbrush.[1] Det som virkelig hastet, var å få sådd korn og plantet mais slik at de
Selvforsyning i Bosque før borgerkrigen Read more...
I august 1843, på en svært varm og fuktig dag, steg avisredaktøren Johan R. Reiersen fra Kristiansand i land i New Orleans. Han skulle gjennomføre en rundreise i Amerika for å finne et godt sted for en ny koloni for norske emigranter. Under oppholdet i New Orleans møtte han konsulen for Republikken Texas. Konsulen understreket
Reiersens omfattende reise i USA og Texas i 1843/1844 Read more...
Sønnen til Salve Knudson, Knud Salve Knudson fra gården Øvre Ramse i Tovdal i Aust-Agder, ble innkalt til verneplikt i sørstatshæren den 29. august 1862. Han var 32 år gammel og ble menig i kompani E., 2. Texas infanteri. Kone og to små barn flyttet hjem til hennes foreldre. I januar 1863 ble han overført
Knud Salve Knudson – lojal sørstatssoldat eller desertør? Read more...
I 1850 emigrerte familien Grimland med åtte barn fra Åmli sogn i Aust-Agder. De første femten årene i Amerika bodde de i øst-Texas, men dro etter borgerkrigen sammen med mange andre familier til Bosque County. Kittel Grimland, 38 år gammel, og kona Liv Grimland, 40 år gammel, krysset sammen med barna Atlanteren med seilskipet «Arendal»
Familien Grimland fra Aust-Agder i øst-Texas og Bosque Read more...