I gruppen emigranter som dro fra Åmli i 1846 var også tjuefire år gamle Aslak Nelson Smeland fra Smeland-gården i den øvre enden av Gjøvdal, vest for Åmli og nord for Tovdal. Aslak var nest eldste sønn.[1] Selv om han ikke hadde fått større skolegang, var han en kløpper i regning og skriving. Før han emigrerte, hadde han vært omgangsskolelærer.
Aslak likte godt å være i nærheten av Margit Jørgensdatter
Under reisen holdt Aslak seg alltid i nærheten av Hastvedt-familien. Det var åpenbart for alle at Aslak og tjue år gamle Margit Jørgensdatter Hastvedt hadde et godt øye til hverandre. Under oppholdet i Nacogdoches lot Aslak seg overtale til å bli igjen for å arbeide som skredder. Dette arbeidet ble godt betalt, men lengselen etter Margit var stor. Ett år senere, den 25. desember 1847, giftet Aslak og Margit seg i Smith County. De nygifte flyttet til Brownsboro.[2] Her ble datteren Ragnhild født i 1849, men døde samme år. Sønnen Nils Jacob ble født 1. juli 1850.
Feber, malaria og dødsfall blant norske i Four Mile Prairie høsten 1852
Fra sommeren og høsten 1846 og de neste årene opplevde de norske immigrantene i øst-Texas mye sykdom, særlig feber og malaria. Sommeren og høsten 1852 ble den norske kolonien på Four Mile Prairie hardt rammet.
I et brev til Norge den 21. november skrev Elise Wærenskjold at «vort Setlement har været meget haardt hjemsøkt dette Aar af Sygdom.» Hun trodde alle norske på Four Mile Prairie, «uden undtagelse har havt Feber og hver 10de Person er død».[3]
Sju norske immigranter døde i løpet av to og en halv uke i slutten av oktober og begynnelsen av november. Nitten år gamle Anne Qvestad som bodde hos Reiersen og «ved Feiltagelse, i hans Fraværelse, dræbte sig selv med en meget stærk Gift, som bruges mod Ulve og Krager. Doctoren var der, da hun døde; men uheldigvis bemærkedes ikke Giftflasken som hun selv havde taget før hun var død, da den fandtes i sengen.» Johannes Olsen Foss var «et meget sørgeligt Dødsfald, da han viste sig meget snil og sjelden stræbsom og arbeidsom Familieforsørger». Samtidig med at han lå alvorlig syk, var også hans kone og fire barn sengeliggende. Naboene var også syke og kunne heller ikke hjelpe til. Madam Margith Nielsen fra vest-Norge var også død, «en meget flink og ægte christeligsinnet Kone».
En sorgens tid
«De kan tro det var en Sorgens Tid og da Begravelsepladsen er hos os, var jeg bangen hver Morgen, naar jeg saae nogen av Naboerne komme, at det var for at grave Grav og de, som begravet de Døde, saae oftest ud, som de selv snart ville behøve en Grav.» De mange dødsfallene hadde etterlatt smertefulle sår som ville vare ved lenge, skrev Elise. De hadde «fremkaldt en almindelig Modløshed, saa at de Fleste vist gjerne drage afsted til de ældre Stater om de nu kunne sælge deres Eiendomme. Naar Tiden har mildnet Savnet, vil dog nok de Fleste heller være i Texas.»
Noen var sta og holdt ut
Margit Nelson døde høsten 1852, men ektemannen Aslak og sønnen Nils Jacob fortsatte å bo på Four Mile Prairie. I 1853 giftet Aslak seg med 24 år gamle Gunhild Mjaaland fra gården Mjaaland i Gjøvdal i Aust-Agder. Hun var fra nabolaget hvor Aslak hadde vokst opp, og var kommet til Texas i 1850 sammen med broren Ole Evensen Mjaaland. Mellom 1854 og 1866 fikk Gunhild og Aslak sju barn.[4]
Aslak fortsatte å arbeide som skomaker og skredder i Four Mile Prairie. I et brev til sin gamle skolelærer i Åmli i Aust-Agder i september 1855 la han ikke skjul på at han hadde opplevd mye motgang. Aslak hadde likevel aldri angret på at han emigrerte til Texas.
Aslak levde vel og fornøyd på Four Mile Prairie med kone og to sønner
Det var ingen tvil om at «Landet i heletaget er godt, og har Beqvemmeligheder som de i Norge maa savne».[5] «Chreaturavlen» var over «al Maade beqvem» i Texas. Folk som eide flere hundre dyr, lot dem beite ute gjennom vinteren uten tilsyn. Aslak Nelson eide 130 acres jord som han hadde kjøpt for $ 1,5 pr. acre. Familiens viktigste inntekt hadde han som skredder og skomaker, hvor han på det jevne tjente 75 cent pr. dag.
Fortsatt ca. 30 familier på Four Mile Prairie etter borgerkrigen
Aslak Nelson og familien bodde fortsatt på Four Mile Prairie etter krigen. Han hadde mer enn nok arbeid med å lage sko og støvler. «Jeg tjener mer på dette arbeidet enn noe annet jeg kunne utføre,» skrev han i et brev til Åmli våren 1867. Eldstesønnen Nils Jacob var sytten år. Han var stor og sterk og tjente bedre enn faren.[6] Fortsatt bodde ca. tretti norske familier på Four Mile Prairie, mellom 150 og 160 sjeler. Mange nordmenn hadde flyttet vekk. Jorda på Four Mile Prairie egnet seg best for kveg. Den var dårlig til dyrking av hvete.
Aslak Nelson og andre ønsket å flytte til Bosque County
De norske i Bosque County dyrket mye hvete og mais. Klimaet var utmerket fordi landet lå ganske høyt. «Nordmennene der opplevde lite sykdom med unntak av vanlig forkjølelse.» Det var lite trær i Bosque men rikelig med stein; «ja meget nyttig stein, den er så myk at den lett kan hogges og mange har bygd flotte hus.» Små elver og bekker rant gjennom daler som var en til fem km breie. Dyrket mark lå innimellom små fjell og åser.
Alle planer ble skrinlagt i begynnelsen av april. Da nådde nyheten Four Mile Prairie om at Ole Nystøl, den fjorten år gamle sønnen i Nystøl-familien fra Åmli i Aust-Agder, var blitt tatt til fange av Comanche-indianere. Ingen visste om han levde eller var død. På grunn av indianertrusselen, skrev Nelson, hadde han og mange andre utsatt flyttingen til Bosque.
Det store vogntoget fra Four Mile Prairie til Bosque i 1868
På ettersommeren i 1867 ble den norske kolonien på Four Mile Prairie igjen rammet av en hard malariaepidemi. Tolv norske døde. Etter at de døde var begravet, kom spørsmålet om å flytte til Bosque opp igjen med ny og større kraft. Var indianertrusselen der verre enn all den sykdom og død de opplevde i Van Zandt County?
I 1868 besluttet tolv familier i øst-Texas seg for å flytte til Bosque County. De dro sammen i et vogntog med alt de hadde plass til på vognene sine. De fleste familiene hadde opprinnelig emigrert fra Aust-Agder.
Familien til Aslak Nelson bosatte seg i nærheten av Clifton
Nelson-familien bosatte seg på en eiendom halvannen km vest for byen Clifton. Før det nye steinhuset var ferdig, bodde familien i et stort telt under en eviggrønn eik nær Neil’s Creek. Yngstebarnet Anton Olaus ble født i dette teltet den 24. september 1868. Aslak fortsatte å arbeide som skredder og skomaker etter at familien kom til Clifton.[7]
Hele sitt liv var Aslak Nelson kjent som en meget religiøs mann. Når presten var bortreist, var det Aslak som ble gitt ansvar for menigheten. Han døpte også barn. «Mange av innskrivingene i kirkeboken for «Our Saviors Lutheran Church» i Norse er skrevet med hans karakteristiske håndskrift.»
Det var 7-8 selvbindere blant de norske
I et brev hjem til familien i Åmli i mai 1870 skrev Aslak at de hadde fått inngjerdet rundt 30 acres jord på den nye gården i Bosque. Familien hadde året før høstet 450 bushels mais, og 2220 pund bomull. Det var også blitt høstet «150 Galloner sirup (1 Gallon 4 Potter) hvilket jeg gav halvparten for til Presning og kogning, der bragte os 75 Gallen».
Høsten 1869 sådde Nelson 20 acres hvete, og i løpet av vinteren ble nye 25–30 acres jord inngjerdet. Hveten var klar til å skjæres om en uke. «Her er 7–8 Meie-Maskjiner blandt de Norske, der kan meie fra 10, 15, 20 acris om Dagen og til hver af disse Meie Maskiner (Reapers) behøves fra 5 til 7 Mand til at binde og 2–3 til at reise up».[8] Det gikk fort for seg, men det var store arealer hvete som skulle skjæres.
Endelig en viss velstand i Nelson-familien
Nelson fortalte slektningene i Norge at det var kommet «endeel norske Emigranter fra Østlandet og endeel fra Norden» det siste året. «Det seer ud som at Folk begynder at faa Øinene mere aabne for det mildere Clima.» Familien til Aslak Nelson hadde for alvor begynte å gjøre det godt i Texas. Men det hadde tatt tjue år. Han skrev til slektningene at han nå hadde fått solgt sine siste 160 acres på Four Mile Prairie for $350. Han hadde mottatt $150 ved undertegningen av kontrakten og skulle få resten til høsten. Jorda ble med andre ord solgt for litt over $2,2 pr. acre.
[1] Mildred O. Hogstel og Alice Marie Berg, “History and Family Tree of Aslak Nelson”, manuskript, juni 1973. Kopi i CPRL, Bosque Museum.
[2] “Aslak Nelson”, F 858, Bosque County: Land and People. A History of Bosque County, Bosque County History Committee, Clifton 1985.
[3] Brev fra Elise Wærenskjold, Four Mile Prairie, Van Zandt County, Texas, 21. november 1852, til Taale Andreas Gjestvang, Løten, Hedmark, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge, s. 254–257.
[4] “Aslak Nelson”, F858, Bosque County: Land and People.
[5] Brev fra Aslak Nelsom, Four Mile Prairie, Van Zandt County, Texas, 12. september 1855, til Gunstein Terjesen Gjelveland, Åmli, Aust-Agder, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge, bind I, s. 365.
[6] Brev fra Aslak Nilsen Smeland til «precious parents, sisters and brothers», Four Mile Prairie 26. April 1867. Kopi Cleng Peerson Research Library, Bosque Museum, Texas.
[7] Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson blant norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen, 2020.
[8] Brev fra Aslak Nelson (Smeland), Clifton, Bosque County, Texas, 22. mai 1870, til Ole Nelson Smeland, Åmli, Aust-Agder, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge. Norske utvandrerbrev, 1869–1874, bind 3, s. 157–158.