Gunnar Nerheim

Flere vestlendinger kom langs Peerson-kjeden fra Midtvesten til Texas

I slutten av 1850-årene kom det flere norske familier og voksne ugifte til Bosque langs Cleng Peerson-kjeden fra Midtvesten. De fleste kom fra den norske morkolonien i Fox River i La Salle County i Illinois. De hadde sine kulturelle røtter i vest-Norge og snakket vestnorske dialekter. Tre brødre med etternavnet Skimmeland i Norge og Skimland […]

Flere vestlendinger kom langs Peerson-kjeden fra Midtvesten til Texas Read more...

Storbonden Poul Poulson fra Vik i Hedmark bosatte seg i Bosque County, Texas, i 1857

Da den tidligere storbonden Poul Poulson fra Stange i Hedmark dukket opp blant hedmarkingene i Bosque County, Texas, i 1857, hadde han et rykte både i Hedmark og blant hedmarkingene i Bosque. I den genealogiske delen av Norge i Texas listet Derwood Johnson nokså tørt opp at Poul Poulsen Vik (Poul Poulson) kom til Bosque

Storbonden Poul Poulson fra Vik i Hedmark bosatte seg i Bosque County, Texas, i 1857 Read more...

Grøgaard-familiens tragedie i øst-Texas

Christian Grøgaard fra Lillesand utvandret til øst-Texas i 1845 med hele sin familie. Han var sønn av Hans Jacob Grøgaard, en kjent prest i Vestre Moland sogn. I september 1825, tjuefem år gammel, giftet Christian seg med Thomine Ellefsen, datteren til en skipskaptein. Før familien emigrerte til Texas i 1845, fødte Thomine tolv barn. To

Grøgaard-familiens tragedie i øst-Texas Read more...

Hedmark-dialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre

I 1887 bodde det 1958 norskfødte i Texas. Av disse bodde 1247 eller to tredjedeler i Bosque County og nabo-countyer. Flertallet hadde utvandret fra kommunene Løten, Stange, Romedal og Elverum i Hedmark. Sammenlignet med andre europeiske immigrantgrupper var det få norske i Texas. Tyske, polske og tsjekkiske immigranter opprettet i langt større utstrekning sine egne

Hedmark-dialekten dominerte i Bosque County, Texas, til langt inn i det 20. århundre Read more...

etterkommere etter Evan og Marianne Rohne ved Rock church i det ævre settlementet i NOrse, Bosque County, Texas.

Evan Rohne fra Romedal, Hedmark, gjorde det godt i Bosque County, Texas

Even Paulsen Røhne fra Tomteri-eie i Romedal i Hedmark vokste opp i en fattig familie. I 1871 undertegnet han en arbeidskontrakt med norsk-texaneren Hendrick Dahl i Norse-distriktet i Bosque County, Texas. Da var Even 23 år gammel. Ifølge folketellingen for Romedal sogn i 1865 hadde hans 45 år gamle mor Marthe Eriksdatter vært enke i

Evan Rohne fra Romedal, Hedmark, gjorde det godt i Bosque County, Texas Read more...

Aslak Nelson fra Gjøvdal i Åmli prestegjeld

I gruppen emigranter som dro fra Åmli i 1846 var også tjuefire år gamle Aslak Nelson Smeland fra Smeland-gården i den øvre enden av Gjøvdal, vest for Åmli og nord for Tovdal. Aslak var nest eldste sønn.[1] Selv om han ikke hadde fått større skolegang, var han en kløpper i regning og skriving. Før han

Aslak Nelson fra Gjøvdal i Åmli prestegjeld Read more...

Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld

Salve Knudson ble født på den avsidesliggende gården Kasim i Øvre Ramse i Tovdal, Åmli prestegjeld, i september 1803. Gården hadde vært i familiens eie i generasjoner. I 1826 overførte faren gården til Salve. Fire år senere, i april 1830, giftet han seg med 22 år gamle Asborg Kittelsdatter. Hun var født i 1808 og

Mannen med «Amerika-feber» – Salve Knudson fra Åmli prestegjeld Read more...

Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850

Den 16. mai 1850 kastet briggen «Favoriten» loss fra Stavanger. Blant de 191 emigrantene om bord var familien til Knud Knudsen fra Karmøy. Knud Knudsen var født i 1802, sønn av en husmann på Stangaland på Karmøy. Størstedelen av inntekten tjente han som smed.[1] I juni 1830 giftet han seg med 20 år gamle Anna

Familien Knudsen fra Karmøy fulgte Cleng Peerson til Texas høsten 1850 Read more...

Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet

For de norske immigrantene i Bosque County var angsten for indianerangrep atskillig mer reell enn slavespørsmålet. De likte slett ikke slaveriet, men ingen blant dem eide slaver og ingen av dem hadde penger til å kjøpe slaver for, selv om de kunne ha ønsket det. Folk som Wærenskjolds i øst-Texas eide slaver, men selvforsyningsbøndene i

Mer bekymret for indianerraid enn slaveriet Read more...

Scroll to Top