Det store gjennombruddet for organisert norsk emigrasjon kom i 1836 og 1837. Den 25. mai 1836 forlot briggen Norden Stavanger med 110 passasjerer om bord og ankom New York den 20. juli. Et par uker senere, den 8. juni, kastet briggen Den Norske Klippe loss fra Stavanger med 57 passasjerer om bord. Våren 1837 seilte ytterligere to skip med emigranter fra Norge til USA, først barken Ægir fra Bergen og noen uker senere barken Enigheden fra Stavanger. Før 1850 var det ingen andre immigrantgrupper som med hensyn til omfang og betydning kunne konkurrere med de 343 passasjerene om bord i de fire seilskipene.[1]
De neste tiårene var det en markert økning i emigrasjonen fra Norge til USA. I 1845 var ni fylker berørt. Antall emigranter pr. år var fortsatt ikke stort, i gjennomsnitt 620 emigranter pr. år og mindre enn 0,5 emigranter pr. 1000 innbyggere. I perioden fra 1846 til 1855 økte gjennomsnittlig antall emigranter til 3200 pr. år eller 2,3 personer pr. 1000.
I 1853 ble det satt ny emigrasjonsrekord. Da utvandret 6050 nordmenn.[2] Det største antall emigranter mellom 1836 og borgerkrigens slutt i 1865 utvandret fra Rogaland.[3]
[1] Henry J. Cadbury, “Four Immigrant Shiploads of 1836 and 1837”, NAHA, årgang II, s. 20.
[2] Utvandringsstatistikk, s. 56.
[3] Nils Olav Østrem, Den store utferda. Utvandring frå Skjold og Vats til Amerika 1837– 1914, Oslo 2015, s. 78.