I 1837 begynte skipsreder Lauritz Christian Stephansen med linjefart med seilskip over Atlanteren til Amerika. Han etablerte en direkterute mellom Bordeaux og New Orleans. Skipene fraktet tekstiler, vin og andre luksusvarer til Amerika. På tilbaketuren var skipene som regel fullastet med bomull. Rederen visste at mange utvandrere fra Agder hadde reist til Le Havre og derfra til New Orleans langs Reiersens migrasjonskjede.
Stephansen var sønn av en prest. Han ble født i Tjølling i Vestfold i 1801 men dro til sjøs før han ble konfirmert, og døde i Arendal i 1863. I 1835 bosatte han seg som reder og handelsmann i Arendal. Han kjøpte en større eiendom på Strømsbuneset, hvor han anla skipsverft. Fra 1839 var Stephansen medlem av Arendal bystyre, og i 1857 ble han stortingsrepresentant for Arendal og Grimstad.
Kanskje var det grunnlag for å frakte emigranter direkte fra Arendal til New Orleans? I juli 1848 sto det en annonse i Norges ledende avis “Morgenbladet” i Oslo om at briggen “Amerika” skulle seile direkte fra Arendal til New Orleans samme høst. “Amerika”, på 154 kommerselester, ble bygd i 1837. Briggen forlot Arendal med 36 emigranter om bord den 27. september og ankom New Orleans 1. desember.[1] Stephansen tapte penger på turen og gjorde ikke noe nytt forsøk med emigrantfart i 1849, men hadde atskillig større suksess i 1850.
Taale Andreas Gjestvang ble rekrutteringsagent for emigranter fra Hedmark
I 1847 fikk Stephansen overlevert barken «Arendal» på 206,5 kommerselester. Den 27. september 1851 satte Stephansen inn en annonse i avisen «Den Vestlandske Tidende» i Arendal. Her ble det kunngjort at når skipet «Arendal» kom tilbake fra London, ville skipet «afgaa med Passagerer herfra directe til New Orleans». Interesserte som ønsket å benytte anledningen til å utvandre, ble anmodet om å ta kontakt med rederen. Det var gode bekvemmeligheter for passasjerene om bord og skipet var «kobberforhudet og i enhver henseende solid».
Kaptein J. A. Paulsen kastet loss fra Arendal den 5. november 1851 og ankom New Orleans den 23. desember. Det var bare 89 utvandrere om bord. De kom fra forskjellige kanter av landet, og 78 immigranter bosatte seg i øst-Texas. Mange av dem var ble rekruttert av Taale Andreas Gjestvang, en ledende bonde og lokalpolitiker i Løten i det 19. århundre.[2] Han kjøpte gården Haukstad i Løten 15. november 1834 for 1350 speciedaler og flyttet dit to år senere. Gjestvang var enten ordfører eller varaordfører i Løten fra 1837 til ca. 1860.[3] Sammenlignet med de fleste gårdbrukere på den tiden var han usedvanlig belest. Han var meget opptatt av modernisering av landbruket og innførte nye metoder på egen gård. I 1840-årene var han poståpner i Løten. Han abonnerte på flere aviser og oppfordret folk til å låne aviser av ham og lese dem.
Gjestvang abonnerte på Christianssandsposten og var vel kjent med synspunktene til redaktøren Johan R. Reiersen. De to brevvekslet, og Gjestvang leste «Veiviser for Norske Emigranter til De Forenede nordamerikanske Stater og Texas» grundig, da Reiersen utga boken i 1844. Etter å ha lest «Veiviser» ble Gjestvang overbevist om at Texas måtte være det beste stedet for norske emigranter.
Kort tid etter at briggen “Amerika” forlot Arendal i 1850, mottok skipsreder Stephansen et brev fra Gjestvang, hvor Gjestvang spurte om han kunne be kapteinen om å kjøpe et kart over Texas til ham og bringe det med seg tilbake til Norge? Gjestvang hadde mange bøker om Amerika, men han hadde ikke noe kart over Texas.[4] Stephansen fikk en følelse av at Gjestvang ville kunne bli en viktig agent for emigrantfarten han forsøkte å bygge opp.
Et bemerkelsesverdig stort antall emigrerte fra Hedmark til New Orleans
Kunne Gjestvang hjelpe ham å rekruttere passasjerer til den planlagte turen over Atlanteren i 1851, spurte Stephansen? Gjestvang stilte seg positiv og Stephansen sendte ham utkast til passasjerkontrakter og trykt reklamemateriell for turen. Materialet ble lest opp utenfor kirkene i Løten, Romedal og Vang, og det ble omtalt i aviser i Hamar-området. Gjestvang hjalp enkelte interesserte med å komme i kontakt med Stephansen. De fleste som tegnet kontrakt for turen fra Arendal til New Orleans, tok imidlertid direkte kontakt.
I juli 1851 ble Gjestvang klar over at en gruppe emigranter fra Tynset var på vei gjennom Løten til Oslo. De hadde ikke undertegnet noen reisekontrakt ennå, og Gjestvang overbeviste 17 av 30 emigranter om at det ville være mer fornuftig og billigere å reise til Arendal og derfra direkte til New Orleans i stedet for å emigrere fra Oslo. De måtte imidlertid vente flere måneder i Arendal før skipet kom i havn. Det hjalp på humøret og lommeboken hos mange at Stephansen ga flere menn arbeid ved skipsverftet i ventetiden.
Hvem var emigrantene fra Hedmark fylke, og hvorfor emigrerte de?
Takket være historieforskningen til Odd Magnar Syversen, publisert i boken Norge i Texas, vet vi mer om bakgrunnen og motivene for emigrantene fra Hedmark i 1851 enn det som er vanlig. Mange av utvandrerne kom fra kommunene Løten og Romedal. De fleste var selveiende bønder eller hadde vokst opp hos foreldre som var selveiende bønder. Flere blant utvandrerne emigrerte for å unngå økonomiske problemer eller tap av ansikt på grunn av økonomiske problemer.[5]
Enkelte kommuner i Hedmark opplevde nedgang i økonomien i slutten av 1840-årene. Korn- og potetavlingen i Løten i årene 1843 til 1853 lå lavere enn gjennomsnittet. Mange bønder var avhengige av å selge poteter som råvare for brennevinsproduksjon for å kunne skaffe kontanter til å betale skatter, renter og avdrag på lån. Flere bønder hadde tatt opp lån i de gode tidene. I de fleste tilfeller investerte de i egen gård, men noen investerte også i prosjekter utenfor gårdsdriften. Når investeringene feilet og utbyttet ble langt dårligere enn de hadde sett for seg, hendte det at de måtte gå fra gård og grunn.
Johan Olsen Brunstad og familien hans fra Romedal i Hedmark var om bord på «Arendal»
Den 5. november 1851 klokken åtte om morgenen forlot skipet Arendal. I et lengre brev til vennen Jens Løken i 1852, etter at de var vel framme i Texas, ga Brunstad en fyldig beskrivelse av reisen over Atlanteren til New Orleans. Passasjerene så de «sidste Toppe af vort Fædrendelands Klipper og med god Vind kom vi over Nordsøen og ind i den britiske Kanal efter blot 2 ½ Dags Seilads.»[6] Etter ti dager var skipet på høyden med eller i nærheten av Madeira. De fleste passasjerene ble sjøsyke, men Johan ble lite berørt, og han hadde vært frisk som en fisk fra han dro fra Norge til han skrev brevet. Passasjerene slet med varmen over Atlanteren. Før de kom oppunder de vestindiske øyer, hadde termometeret ligget rundt 38 grader. Kveldene var behagelige og forfriskende etter dagens hete. Når været var godt, var det ofte muntert om bord og «man morede sig med Sang, Musik, Dands og forskjellige Julelege som undertiden vedvarede til langt ud paa Natten.»
Etter tre ukers reise var det en kone fra Tyldalen som fødte et barn som trivdes og vokste. En gang iblant så de et skip, men få skip seilte så raskt som «Arendal». Den 11. desember så de den vestindiske øya St. Domingo på venstre side. Det var stor glede over å se land igjen. Fortsatt var alle friske og gledet seg over at reisen over Atlanterhavet hadde gått så godt. Den 12. desember passerte «Arendal» Cuba og etter ytterligere tre dager kom skipet inn i Mexico-gulfen.
Det amerikanske fastland dukket opp i horisonten
Da skipet kom til den «store Flod Mississippiens Munding, mødte os en stor Dampbaad, som tog os tilligemed 3 andre store skibe paa Slæb opover Floden til New Orleans. Paa begge Sider af Floden er Landet aldeles fladt samt bevokset med Rør og Siv. Vandet er grundset og gult af Farve og paa Bredden af Floden saa vi en hel Mængde Heste og Kreature, som gik og Græssede, og da var det lige ind paa Juletider, saa det var underligt at tænke paa den kolde norske Vinter.[7] Da de spiste på julaften, befant «Arendal» seg 75 mil fra New Orleans. Om morgenen første juledag, rett etter soloppgang, fikk de første gang et glimt av storbyen. Rundt klokken 9 ble ankeret låret på reden og de kunne sette foten på amerikansk jord. Det var en storartet by med «en ubegripelig stor Rørelse». Brunstad mente det lå tusenvis av skip på havnen og han var blitt fortalt at det var minst 500 til 600 dampskip blant dem. Tredje juledag tok passasjerene avskjed med kaptein Paulsen og mannskapet og forlot skipet «under et trefoldig Hurra!» De gikk om bord i en stor amerikansk dampbåt som skulle frakte dem til byen Alexandria som lå ved Red River.
Johan Olsen Brunstad kom fra gode kår
Han ble født den 27. februar 1816 på storgården Harstad i Romedal. Begge foreldrene, Ole Johannesen Harstad og Margrethe Embretsdatter Westgård, vokste opp i velstående familier.[8] Høy inflasjon under Napoleonskrigene førte til høye verdier på jord og gårder. Da Margrethe Embretsdatter døde i 1821, var Johan fem år gammel. Under arveoppgjøret ble innbo og løsøre verdsatt til ca. 2000 riksdaler og jordveien til 7000 riksdaler. I 1817 hadde Ole Johannesen kjøpt gården fra sin far for 13 333 riksdaler. Ekteparet levde slik de var vant med fra oppveksten, og utgiftene var høyere enn inntektene.
Etter Margrethes død var ikke verdien av gården stor nok til å dekke gjelden. All den stund de fleste kreditorene var i slekt, gikk de med på at gjelden ble i boet. Ved det endelige booppgjøret i 1825 befant Ole Johannesen seg i en ytterst vanskelig økonomisk situasjon.[9] I 1828 måtte han gå fra gården, som ble solgt for 3000 speciedaler den 31. juli 1828. Ole Johannesen kjøpte gården Brunstad i Åsbygda i Romedal for 700 speciedaler i 1835. I 1844 solgte han gården videre til sønnen Johan for 800 speciedaler. Salgssummen inkluderte føderådskontrakt for faren.
Tap på tegleverksinvesteringer
Tre år tidligere, den 3. april 1841, hadde Johan giftet seg med Anna Eriksdatter Furuset.[10] Johan Olsen Brunstad investerte penger i Jordal Teglverk i Oslo sammen med svogeren Peder Eriksen og P. Bakken. De var blitt forespeilet gode overskudd når teglverket kom i drift, men bedriften fikk raskt økonomiske problemer. Tap på investeringen i teglverket i Oslo var en hovedgrunn til at Brunstad emigrerte til Texas. Johan Brunstad forsøkte uten hell å refinansiere gjelden på gården. I 1848 ble gården solgt for 800 speciedaler.[11]
Johan Brunstads framtidsutsikter etter salget av gården syntes ikke særlig lyse. Da Johan og Anna sluttet seg til den store gruppen emigranter som dro fra Hedmark til Texas i 1851, hadde de med seg seks barn. Det eldste barnet var ni år og det yngste barnet bare noen måneder. Brunstad var ikke pengelens da familien utvandret. Han kunne betale reisen for familien og hadde med seg noe penger til å kjøpe jord i Texas.
Mange investerte i mekanisk industri
Flere bønder investerte penger i prosjekter utenfor den egentlige jordbruksdriften i disse årene. I Løten hadde mange gårdbrukere investert penger i «Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi». Dette var et av de første og største proto-industrielle mekaniske verkstedene i Hedmark, og ble opprettet rundt 1830. Til å begynne med importerte verkstedet svensk jern og brukte vannkraft til å drive en tripphammer. Det ble laget spiker, ljåblader og sigder. Verkstedet lå på en øde plass i skogen ved Svartelva i Aadal i Løten sogn. Tilgangen på vannkraft var hovedgrunnen til at verkstedet ble plassert der. Etter en konkurs i 1841 ble Aadals Brug refinansiert. Rundt 1850 var driften blitt utvidet og omfattet også et jernstøperi. Det mekaniske verkstedet produserte dessuten ulike typer jordbruksutstyr. Aadals Bruk hadde 37 arbeidere i 1850, skrev amtmannen i Hedmark.[12] Det ble også etablert andre spikerfabrikker i Hedmark fylke i 1840-årene – i Odalen, Vinger og Grue. Noen av emigrantene til Texas som kom fra Odalen, hadde vært involvert i spikerfabrikken der.
Carl Questad og Aadals Brug
Carl Questad på gården Øde-Kvæstad i Løten hadde forbindelser til Aadals Brug. Han var yngstebarnet på gården Sæter i Vardal utenfor Gjøvik, og ble født 27. oktober 1815 i den velstående familien til Søren Engebretsen (1778-1822) og hans andre kone Gunhild Marie Ketilsdatter Bjørnstad (1792-1875).[13] Tidlig på 1800-tallet hadde Søren Engebretsen en ledende stilling i et av landet største handels- og bankfirmaer, Collett & Søn i Oslo. Dette firmaet var tungt involvert i tømmereksport og eide gårder med mye skog i mange kommuner i øst-Norge. Collett & Søn overtok gården Sæter i 1807 men solgte den til Søren Engebretsen i 1811 for 3800 speciedaler. Etter at Søren døde i 1822, giftet enken seg med Even Ellingsen Øverby i 1823. Han overtok dermed gården Sæter, men solgte den i 1836.
Hovedmannen bak Aadals Brug var Ole Olsen Tranberg, som hadde vokst opp i Vardal på vestsiden av Mjøsa, men flyttet til Løten på østsiden av Mjøsa rundt 1820. Han giftet seg med datteren på gården Finstad, tok over gården og kjøpte snart flere gårder i Løten. Han investerte tungt i Aadals Brug, og det var han som introduserte den vassdrevne tripphammeren for produksjon av ljåblader og spiker. Flere av hans slektninger fra vestsiden av Mjøsa flyttet til Løten for å arbeide ved Ådals Bruk. En av dem var søskenbarnet Even Ellingsen og familien hans. Even Ellingsen hadde 4000 speciedaler til disposisjon etter salget av gården Sæter. Han kjøpte en gård samt investerte i Ådals Bruk. Da bruket gikk konkurs i 1841, ble han tatt med i dragsuget. Han måtte erklære personlig konkurs.[14]
Carl Andreas Engebretsen eller Carl Questad som var navnet hans i Texas, flyttet sammen med moren Gunhild Marie og stefaren Even Ellingsen til Løten. Den 26. november 1841 giftet Carl Questad seg med Sedsel Olsdatter Ringnes, Løten.[15] I 1846 investerte Carl Questad farsarven i gården Øde-Kvæstad og han arbeidet også som smed ved Aadals Brug.
Økonomisk oppgjør og avreise med «Arendal»
På grunn av dårlige avlinger i flere år etter hverandre fikk Questad økonomiske problemer.[16] I stedet for å kaste gode penger etter dårlige, valgte Questad å ta vare på så mye som mulig av farsarven. Som mange andre i lokalsamfunnet, flere av dem tidligere arbeidere ved Aadals Bruk, fulgte han Gjestvangs råd om å emigrere til Texas. Han solgte gården til Jacob Qvæstad for 1500 speciedaler i 1851. Samme år emigrerte Carl og Sedsel Questad og deres to barn Even og Marthe.
På veien til Arendal, hvor de skulle gå om bord i barken «Arendal», fikk Carl Questad brev fra T. A. Gjestvang. Jacob Qvæstad hadde nå betalt de 295 speciedaler han skyldte ham, skrev han.[17] I samme brev fortalte Gjestvang at Sedsels bror Jens Ringnes måtte sende et brev til broren Ole Haneknæ så snart som mulig og gi ham juridisk fullmakt til å handle på hans vegne. Pengene fra salget av gården Halstenshov var snart klar til fordeling.
Jens Ringnes, født i 1802 på gården Ringnes i Løten, og hans kone Kari Jensdatter, født i 1822 på gården Halstenshov i Løten, emigrerte med fire barn; det eldste barnet var åtte år da de dro, og det yngste var nyfødt og døde før de gikk om bord i «Arendal» og forlot Norge.[18] Den 79 år gamle moren til Jens Ringnes og Sedsel Questad, Marthe Jensdatter Ringnes, reiste sammen med dem. Hun døde på Four Mile Prairie i 1852, samme år som de kom fram til Texas. Dessuten hadde Questad-familien brakt med seg nitten år gamle Anne Pedersdatter Questad for å hjelpe familien med barna.
Eldstebroren til Jens Ringnes og Sedsel Questad, Knud Olson Storløken, født i Løten i 1797, hadde allerede bodd et år i øst-Texas. Han arbeidet som bonde, smed og vognmaker. Før han emigrerte, hadde han arbeidet flere år ved Aadals Brug.
[1] Odd Magnar Syversen, «Prestedatteren, skipsrederen og bonden», i Syversen og Johnson, Norge i Texas. Et bidrag til norsk emigrasjonshistorie, Stange Historielag 1982, s. 60–61. For en mer utførlig analyse, se Gunnar Nerheim, I hjertet av Texas. Cleng Peerson og norske immigranter i Texas, Fagbokforlaget, Bergen 2020, kapittel 5, s. 157-184.
[2] Taale Andreas Gjestvang, født 31. januar 1811 på Kise, Nes, og døde 7. mai 1891 i Løten. Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 64–73.
[3] J. B. Morthoff, Løtenboka. Garder og slekter, bind 3, Løten 1955, s. 310–315.
[4] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 66.
[5] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 90.
[6] Brunstad, Johan Olsen, “Reisebrev fra Texas 1852”, Gammalt frå Stange og Romedal 1975, utgitt av Stange Historielag, 1975, s. 12.
[7] Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, 1975, s. 15.
[8] Ole Johannesen Harstad ble født i 1787, døde 1866, og Margrethe Embretsdatter Westgård ble født 1793.
[9] Bjarne Morthoff, Romedalsboka. Garder og slekter, bind 1, Elverum 1967, s. 689–693.
[10] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 270.
[11] Bjarne Morthoff, Romedalsboka. Garder og slekter, bind 2, Elverum Trykk, Elverum 1970, s. 374–375; Kåre Sveen, innledning til Johan Olsen Brunstad, “Reisebrev fra Texas 1852”, Gammalt frå Stange og Romedal 1975, s. 10.
[12] Beretning om Kongeriket Norges økonomiske Tilstand i Aarene 1846–1850 med tilhørende Tabeller, Indredepartementet, Christiania 1853, D 7.
[13] Per Braastad, Slekter på garder i Vardal og Redalen, utgitt av Gjøvik og Toten Slektshistorielag. Gjøvik 2008, s. 89.
[14] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 92.
[15] Carl Questad ble født 27. oktober 1815, døde 16, desember 1886 i Bosque county. Den 26. november 1841 giftet han seg med Sedsel Olsdatter Ringnes, født 22. februar 1810 på gården Ringnes i Løten, og døde 25. juli 1890 i Norse, Bosque County, Texas. Sønnen Even ble født 17. oktober 1842 og datteren Marthe ble født 13. februar 1848. Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 258.
[16] Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 93.
[17] Brev fra T. A. Gjestvang, Hougstad, 20. oktober 1851 til Carl Ødeqvæstad. Carl Questad papers. NAHA Archives, “Correspondence 1851, July 25 – 1876, Dec. 6, 1455, P 737, St. Olaf College.
[18] Jens Ringnes ble født i november 1802 på gården Ringnes i Løten, og døde i august/september 1871 i Bosque County, Texas. Han var gift med Kari Jensdatter, født i august 1822 på gården Halstenshov i Løten, og døde 20. juni 1891 i Norse i Bosque County. Syversen og Johnson, Norge i Texas, s. 262–263.