Salve Knudson ble født på den avsidesliggende gården Kasim i Øvre Ramse i Tovdal, Åmli prestegjeld, i september 1803. Gården hadde vært i familiens eie i generasjoner. I 1826 overførte faren gården til Salve. Fire år senere, i april 1830, giftet han seg med 22 år gamle Asborg Kittelsdatter. Hun var født i 1808 og vokste opp på gården Mjåland i nabosognet Gjøvdal. Det neste tiåret fikk ekteparet fem barn, hvorav ett døde det første leveåret.[1]
Salve Knudson emigrerte på grunn av «Amerika-feber»
Sammenlignet med naboene eide Salve Knudson en mer enn middels stor gård. Den beste forklaringen på spørsmålet om hvorfor, var ifølge familien i Texas, at Salve Knudson ble smittet av «Amerika-feber».[2] Selv om Salve og naboene hans i fjellbygdene i indre Agder bodde på små og avsidesliggende steder som Tovdal, Gjøvdal og Åmli, hadde de god kontakt med bygdene i Telemark. Da telemarkingene begynte å utvandre til Amerika tidlig i 1840-årene, tok det ikke lang tid før ryktet spredde seg i Åmli prestegjeld.[3]
Gården ble solgt høsten 1843
I 1843 bestemte Salve Knudson seg for å emigrere til Amerika. Gården ble solgt samme høst. Det ble holdt auksjon over innbo og løsøre for at alt skulle være klart til reisen våren 1844. Den 16. januar døde kona Asborg, trettiseks år gammel. Mindre enn ett år senere, den 1. januar 1845, giftet Salve seg med 39 år gamle Signe Tellefsdatter. Hun var Asborgs søskenbarn, fra Espestøl i Treungen, og var arving til en gård. Salve og barna flyttet inn på denne gården. Det var heller ikke nå spesielle økonomiske grunner til å emigrere.
Mange i Åmli besluttet seg for å emigrere til Texas
Det bodde 2685 innbyggere i Åmli prestegjeld i 1845. Det var 1217 innbyggere i hovedsognet Åmli, 460 innbyggere i undersognet Gjøvdal og 309 i Tovdal. Befolkningen i prestegjeldet økte med 8,5 prosent mellom 1835 og 1845, og det kunne bli vanskelig å få egen gård i prestegjeldet.[4] Våren 1846 var det et større oppbrudd i Åmli enn på mange tiår.
Flere familier hadde bestemt seg for å emigrere til Amerika. Gårdene ble solgt og innbo og løsere auksjonert bort for å finansiere reisen og begynne på nytt i Amerika. I juni 1846 søkte Salve Knudson om emigrasjonspass for seg og familien. Johan R. Reiersens yngre brødre, 32 år gamle Christian Reiersen og 21 år gamle Peder Georg, annonserte at de skulle lede emigranter fra Norge til New Orleans sommeren 1846. Mer enn førti personer kjøpte billett i Åmli prestegjeld.
En stor begivenhet i bygda da mer enn førti ga seg ivei
De fleste emigrantene var i slekt med hverandre. Mange blant dem var født rundt 1800; den eldste i følget var Ole Aslaksen Bujord (Ole Olson) fra Bujord i Øvre Ramse som var over 70 år, og hans 15 år yngre kone Kirsten. Flere av barna deres fulgte med. De fleste av dem brakte med seg sine egne familier og barn. Det var en begivenhet i bygdene i indre Agder da utvandrergruppen ga seg i vei sørover.
Åmli-gruppen skulle møte i kystbyen Lillesand innen en bestemt dato. Et tysk seilskip skulle bringe dem til Le Havre i Frankrike. På reisen til Lillesand fikk barna til Salve Knudson meslinger. Familien fikk derfor problemer med å finne losji i Lillesand. Etter hvert sluttet mindre grupper seg til Åmli-gruppen fra steder langs kysten øst og vest for Arendal.
Det tyske skipet dukket ikke opp i Lillesand, gruppen reiste fra Kristiansand
Det tyske skipet dukket ikke opp til avtalt tidspunkt. Et lite seilskip ble hyrt inn for å bringe gruppen til Kristiansand. Det kostet ekstra penger å bo lenger enn planlagt i Lillesand, og det samme gjorde transporten til Kristiansand og oppholdet der.
Først den 29. august 1846 forlot skonnerten «Den flyvende fisk» Kristiansand. Skonnerte ankom Le Havre ti dager senere. Her måtte emigrantene vente i nye åtte dager. I løpet av disse dagene døde sju år gamle Targjerd Knudson og ble gravlagt der.
Fra Le Havre til New Orleans med bomullsskipet «Ancona»
Mange år senere skrev Knut Jørgensen Hastvedt, som den gang var 14 år, en detaljert beskrivelse om selve reisen og om livet i øst-Texas de første årene.[5] Da familien emigrerte i 1846 var faren Jørgen 53 år og moren Torborg 54 år. Seks av barna fulgte med foreldrene til Amerika.
Det amerikanske bomullsskipet «Ancona» forlot Le Havre den 15. september 1846 og ankom New Orleans den 3. november 1846. Etter to dager i New Orleans, seilte immigrantene videre oppover Mississippi-elva og Red River med en liten elvedamper. De gikk i land i Alexandria og oppholdt seg der i tre uker. De norske kjøpte hester til å trekke vognene. Utslitt seletøy fra en leiestall ble sydd sammen til brukbare hesteseler. En vognmaker i gruppen hjalp til med å lage primitive vogner.
Fra Alexandria, Louisiana, og inn i Texas
Omsider forlot en lang rekke med vogner Alexandria, fullastet med kister og husholdningsutstyr. Det var knapt plass til barn på kjerrene. De norske immigrantene lærte raskt at veiene i øst-Texas var langt verre enn de var vant med fra Norge. Avhengig av været og veiens kvalitet var dagsreisene mellom åtte og tjue km pr. dag.
Det var ikke snakk om å reise på søndager. Det var Herrens dag og det ble lest fra huspostillen. Underveis kom gruppen flere ganger til oppsvulmede elver og bekker på grunn av regnvær. Amerikanerne var vant til å vente til vannet sank igjen, nordmennene bygde midlertidige bruer.
Reisen til Reiersens koloni Brownsboro, Henderson County
Tre av immigrantene døde på den siste delen av reisen. En av dem var Jørgen Olsen Hastvedt. Han ble alvorlig syk etter å ha drukket forurenset elvevann mens følget ennå var i Louisiana, og døde etter at de hadde krysset Sabine River og var inne i Texas. Han ble begravet langs veien, ca. 60 km øst for byen St. Augustine. Etter begravelsen fortsatte reisen til St. Augustine og Nacogdoches.
I Nacogdoches møtte de noen norske immigranter. De norske som allerede bodde der, roste stedet. Enkelte blant de nyankomne valgte å bli værende der. De fleste fortsatte til Reiersen-kolonien ved Kickapoo-elva i Henderson County.[6] De var framme på julaften den 24. desember 1846.
Første dagen etter jul, skrev unge Hastvedt, fikk de nyankomne besøk av Johan Reiersen med kone. Reiersen tilbød seg «å skaffe immigrantene 320 acres jord, fullt registrert, mot at de betalte ham 50 dollar hver for denne tjenesten. Dette, hevdet han, var den vanlige prisen.» Fire familier sa ja til tilbudet. Moren Torborg Hastvedt kjøpte 640 acres.
Misnøye med forholdene
Fra julen 1846 og fram til sommeren 1847 var nordmennene fornøyd med jorda i Henderson County. På sensommeren og høsten opplevde den norske kolonien for første gang alvorlige tilfeller av feber og malaria. Flere familier hadde leid et hus fra amerikaneren Obediah Cook. Han hadde selv forlatt huset og bygd nytt hus på høyere grunn. Familiene ble advart om at huset de leide, lå i et sumpaktig område. Mange anså det for usunt å bo der.
Huset besto av et værelse og kjøkken. «I dette Hus,» skrev Elise Tvede i januar 1848, «indlogerede sig forrige Juul en gammel enke med Søn og tre Døtre, Jørgen med Kone og Børn, Aslak med Kone og Børn, Salve med Kone og 3 Børn, Ole med Kone, Knud med Kone og to ungkarle.» I alt bodde det 21 personer i huset, alle var «vestlandske Fjeldfolk».[7] Familien til Salve Knudson og svogeren Knud Gundersen bodde i et frittstående kjøkken.
Mange døde av feber og malaria i løpet av noen uker
Den enorme heten om sommeren kom som et sjokk. De norske immigrantene var ukjent med «kaldfeber» eller malaria i Norge. Flere av nordmennene som bodde i Cook-huset døde i løpet av noen uker. Signe, Salve Knudsons andre kone, døde førtito år gammel. Svogeren Knud Gundersen Moe, født i mars 1821, døde også. «Knuds Kone er bleven sindssvag efter Feberen og vandre fra den ene til den Anden,» rapporterte Elise Wærenskjold. På grunn av sykdom og mange dødsfall var mange svært misfornøyd og ønsket seg hjem igjen.
En ny norsk koloni ble opprettet i Four Mile Prairie i Van Zandt county
Sykdom og død var ille nok, men samtidig oppdaget de erfarne bøndene fra Indre Agder at jordsmonnet rundt Brownsboro var langt dårligere enn de hadde kunnet forestille seg. I første halvår 1848 var mange norske immigranter som forlot Brownsboro og flyttet 60 km nordvest til Four Mile Prairie. Den nye kolonien fikk navnet sitt fra en sandrik prærie som var 16 km lang, og lå mellom to bekker med vel 6 km imellom, Cedar Creek på vestsiden av prærien, og Lazy Fork på østsiden.
Four Mile Prairie var en del av Blackland Prairie-regionen. Området var karakterisert av høyt gras og mesquite, eik, pekan- og almetrær langs elver og bekker. Alle slags ville dyr levde i området. Det fantes knapt hvite nybyggere på firemilsprærien da de norske immigrantene bosatte seg der. Det fantes ingen veier, og flokker med villhester ble observert rett som det var. Hvis nybyggerne ønsket å selge huder for å skaffe kontanter, måtte hudene fraktes på pakkhester gjennom skogen til hovedsetet Canton i Van Zandt County.[8]
En bedre framtid på firemilsprærien?
Den 3. mars 1848 giftet Salve Knudson seg med svigerinnen, Kari Kittelsdatter, født i Øvre Ramse, Tovdal i september 1826. Hun var enke etter Knud Gundersen Moe, og den yngre søsteren til Salves første kone Asborg Kittelsdatter. Sammen håpet de på en bedre framtid på firemilsprærien. Mellom 1849 og 1871 fødte Kari Knudson seks barn. Det siste og yngste av barna ble født i 1871. Da hadde familien allerede bodd tre år i Bosque County.
[1] Odd Magnar Syversen og Derwwod Johnson, Norge i Texas, Stange Historielag, Hamar 1982, s. 215-220.
[2] Betty Knudson Edgar, From Generation to Generation, Part I. Histories of Salve Knudson, Tellef Tergerson, and Knud Salve Knudson, utgitt privat 1996. Kopi Bosque County Historical Commission, Meridian, Bosque County.
[3] “Angaaende Udvandring til Fremmede Verdensdele”, No. 6, Instilling fra Finansdepartementet til Stortinget, 8. november 1843, s. 24.
[4] Statistisk Tabell for Kongeriget Norge udgivne efter Foranstaltning af Departementet for det Indre, Ottende Række indeholdende Tabeller over Folkemængden i Norge den 31te December 1845 samt over de i Tidsrummet 1836 – 1845 Ægteviede, Fødte og Døde, Christiania 1847.
[5] Knud Jørgensen Hastvedt “Recollections of a Norwegian Pioneer in Texas”, oversatt og redigert av C. A. Clausen, NAHA, årgang 12, 1941.
[6] Jørgen Olsen Hastvedt var ikke den eneste som ble alvorlig syk etter å ha drukket elvevann. Salve Knudson ble så syk at han måtte ligge flere dager i en tohjulet kjerre som var blitt lagd til å frakte bagasjen i. “The Man with America Fever. A History of Salve Knudson”, s. 14. Upublisert manuskript, CPRL, Bosque Museum.
[7] Brev fra Elise Tvede, Nacogdoches, Texas, til Taale Andreas Gjestvang, Løten, Hedmark, 5. januar 1848, i Orm Øverland og Steinar Kjærheim (red.), Fra Amerika til Norge. Norske utvandrerbrev 1838 – 1857, bind 1, Solum Forlag, Oslo 1992.
[8] The History of Van Zandt County Texas, The Van Zandt County History Book Committee, Wills Point, Texas, 1984.