I august 1843, på en svært varm og fuktig dag, steg avisredaktøren Johan R. Reiersen fra Kristiansand i land i New Orleans. Han skulle gjennomføre en rundreise i Amerika for å finne et godt sted for en ny koloni for norske emigranter. Under oppholdet i New Orleans møtte han konsulen for Republikken Texas. Konsulen understreket at Texas var svært interessert i å rekruttere europeiske nybyggere. Ville ikke Texas være en godt sted for en norsk koloni? Konsulens begeistring for mulighetene i Texas gjorde et sterkt inntrykk. Reiersen holdt imidlertid fast på sin opprinnelige plan. Først skulle han besøke norske kolonier i nordstatene.
Nordover med dampbåt på Mississippi-elva
Han reiste nordover med dampbåt på Mississippi-elva, først til St. Louis, Missouri, og derfra videre nesten til grensen mot Wisconsin. I et langt brev til venner i Norge, datert 24. januar 1844, og utgitt i Christianssandsposten den 1. juli 1844, fortalte han om alle stedene han hadde besøkt fra han kom til Galena, nord i Illinois, og til han skrev brevet i Iowa City, Iowa Territory, i januar 1844. Galena var kjent for blygruvene sine. Reiersen reiste videre med diligence til Mineral Point i Wisconsin. Han oppholdt seg der i flere dager for å få grundig informasjon på landkontoret. I Madison, hovedstaden i Wisconsin, møtte han guvernøren i territoriet, General Dory. Den norske kolonien Koshkonong Prairie lå 40 km fra Madison, og han besøkte også noen norske kolonier innen en radius av 15 km fra Koshkonong.[1]
Besøk i norske kolonier i Wisconsin
Etter en drøy uke fortsatte Reiersen med diligence til noen mindre landsbyer. Han steg av i Prairie Village for å besøke den norske immigranten Hans Gasmann, som bodde rundt 30 km i nordvestlig retning. Ifølge rykter i Norge før Reiersen reiste, hadde Gasmann angret på at han hadde besluttet seg for å emigrere. Dette var overhodet ikke sant, skrev Reiersen. «Gasmann, såvel som hans hustru og hele familien var meget optimistiske med hensyn til framtiden. De angret slett ikke på sin beslutning, og de var vel tilfreds og meget lykkelige over å ha emigrert fra Norge til et annet land.»
Gasmann hadde bygd et midlertidig tømmerhus, en stall, en låve, en smie og et snekkerverksted. Han hadde kjøpt rundt 1200 acres jord, og anskaffet kveg og okser. «Alt her er preget av liv og flid. Han har nesten alle typer håndverkere i sin egen familie – smed, snekker og tømmermann, hjulmaker, sadelmaker, garver, møller, og sagmester.»[2]
Den nye byen Milwaukee
Reiersen fortsatte videre til Milwaukee, en ny by som i løpet av sju år hadde vokst til 6700 innbyggere. Fra Milwaukee gikk han til fots til den norske kolonien Muskego, 30 km sør for Milwaukee. Dette var den største norske kolonien i Amerika, ifølge Reiersen, med rundt 2000 innbyggere. Han besøkte også Port Washington, nesten femti km nord langs Lake Michigan. Derfra reiste Reiersen videre til Fond du Lac (rundt 55 km) ved Lake Winnebago.
Tilbake i Galena og inn i Iowa Territory
Etter denne rundturen i Wisconsin vendte Reiersen tilbake til Galena. Her hadde han tenkt å krysse Mississippi inn i Iowa og dra videre så langt vest som Burlington. På grunn av store isflak som kom drivende nedover Mississippi, var det altfor farlig å krysse elva. Reiersen tilbrakte julen i Galena hos smeden Knudtsen fra Drammen. Hans første stoppested i Iowa Territory var Dubuque. Her lå hovedkontoret for registrering av land i Iowa. Han ble også tatt med 40 km nordover lang Mississippi-elva til Turkey River og videre helt til grensen mot indianerne. Her snudde Reiersen og reiste sørover gjennom flere små landsbyer langs Mississippi til han kom til Davenport, Iowa. Derfra reiste han 80 km vest til Iowa City i Johnson County.
Siste brev ble sendt fra Cincinnati, Ohio
Det siste brevet Reiersen sendte til Norge under reisen i USA var datert Cincinnati, Ohio, den 20. mars 1844. Fra Weston, Missouri, hadde han reist med dampbåt vest til Independence i Osage County. Independence var på denne tiden et av de viktigste startstedene for vogntog til Oregon og California eller til Santa Fe i New Mexico. Selv om det var veldig tidlig i sesongen, 4. februar 1844, sto allerede to vogntog klare for turen vest.
«Det ene vogntoget besto utelukkende av handelsmenn, de fleste fra St. Louis, på vei til Santa Fe fullastet med varer. Det andre vogntoget besto av emigranter fra en rekke plasser i USA samt en del tyskere. Det var på vei til Oregon.»[3] Lederen for vogntoget til Oregon fortalte ham at avstanden fra Independence til Fort Laramie var rundt 1100 km, og fra Fort Laramie til Fort Hall var det ytterligere 800 km. Veien vest delte seg ved Fort Hall; den ene veien gikk videre til California og den andre til Oregon. Avstanden fra Fort Hall til San Francisco var nesten 900 km, og til munningen av Columbia-elva i Oregon mer enn 1100 km.
Til Natchitoches og inn i Texas
I St. Louis gikk han om bord i en dampbåt til Natchez, Louisiana. «Med en liten ryggsekk på ryggen gikk jeg om bord i en mindre dampbåt opp Red River-elva til Natchitoches i Louisiana, på grensen til Texas.» Herfra fortsatte han med diligence til Nacogdoches og San Augustine i Texas. Han leide en ridehest og red hele veien til Austin, drøye 400 km. Dette var en øde strekning med få bosettinger og han ble advart om risikoen for å bli overfalt av både indianere og landeveisrøvere.
Møte med President Sam Houston i Austin, Texas
Den nye hovedstaden i Texas lå langs Colorado-elva helt på grensen mot indianerne. I 1839 ga President Mirabeau Lamar byen navnet Austin til ære for Stephen P. Austin. I oktober samme år flyttet Texas-regjeringen med oksekjerrer fra Houston til Austin, og ved inngangen til 1840 hadde byen 839 innbyggere. Det var en svært ny og tynt befolket hovedstad Reiersen besøkte.
Et av de absolutte høydepunktene på hele reisen for Reiersen var møtet med President Sam Houston. Presidenten fortalte Reiersen at større grupper tyske emigranter snart ville komme til Texas. Det var svært god plass til en norsk koloni i de enorme landområdene i republikken Texas. Fiendtlighetene med Comanche-indianerne i grenseområdene hadde roet seg noe ned etter at de nylig igjen var blitt beseiret av Texas Rangers, ifølge Houston.
Fra Galveston til New Orleans og Cincinnati
Fra Austin satte Reiersen kursen for Galveston, den største byen i Texas på den tiden med nesten 4000 innbyggere. Han reiste med diligence fra Austin. Fem dager senere ankom han Houston, og den 7. mars 1844 var Reiersen framme på havna i Galveston. Dampskipet «Harry of the West» var klar til å seile til New Orleans. Da dampskipet ankom New Orleans om morgenen den 12. mars, var det ingen skip som skulle seile til Europa før om to tre uker. I stedet for å vente, bestemte Reiersen seg for å reise til New York umiddelbart langs de store innenlandske vannveiene til Cincinnati eller Pittsburgh, og så reise med jernbane eller på kanal til Philadelphia.
Tilbake i Arendal i juli 1844
Etter intens reising i mer enn ett år, var Reiersen tilbake i Arendal med båt fra Le Havre tidlig i juli 1844. Gjennomføringen av en så lang reise på så kort tid var i seg selv imponerende. Reiersens observasjoner i brevene til Norge var spennende, og er det fortsatt. Knapt noen nordmann hadde tilbakelagt så mange mil grenseområdene i vest mot indianerne. Hans beskrivelse av vogntogene som gjorde seg klar til flere måneders reise vestover fra Independence over prærien og Rocky Mountains, kan måle seg med de beste amerikanske beskrivelser om dette.
Den mest omfattende håndbok om Amerika til da
I 1931 karakteriserte Th. C. Blegen «Veiviser for norske emigranter» som den «mest omfattende norske håndbok om Amerika som fram til da var blitt utgitt.»[4] Det er lett å slutte seg til Blegens karakteristikk. Selv i dag er boken meget lesverdig. Men påstandene er ikke alltid like pålitelige. Framstillingen er noen ganger basert på hva andre hadde skrevet eller hva innflytelsesrike menn hadde fortalt ham, snarere enn hva han selv hadde observert.
Reiersen besøkte aldri den norske morkolonien i La Salle County, Illinois. Mange tidligere forfattere har f. eks gått ut fra som selvfølge at han besøkte Fox River-kolonien i La Salle County, den eldste og desidert viktigste norske kolonien i Midtvesten.[5] Reiersen omtalte kolonien, men framstillingen er basert på det Rynning hadde skrevet.
I månedene etter hjemkomsten i juli 1844 bodde Reiersen sammen med familien hos foreldrene i Holt, mens han skrev rapporten fra reisen. I desember 1844 utga han på eget forlag Veiviser for Norske Emigranter til De forenede nordamerikanske Stater og Texas.
[1] Johan R. Reiersen, “Behind the Scenes of Emigration: a Series of Letters from the 1840’s”, i NAHA, årgang 14, 1944, s. 78-116, brev fra Iowa City, 24. januar 1844.
[2] Reiersen, “Behind the Scenes”. Brev fra Iowa City, 24. januar 1844.
[3] Reiersen, “Behind the Scenes”. Brev fra Cincinnati, 30. mars 1844.
[4] Theodore C. Blegen, Norwegian Migration to America, 1825–1860, The Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota, 1931.
[5] Carlton C. Qualey, Norwegian Settlement in the United States, 1938.